Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Arbeidspakke 4

Utslippene fra godstransporten er ikke begrenset til de som skjer innenfor norske landegrenser. Mengde klimagasser og lokale utslipp og støy fra tyngre lastebiler som frakter gods til og fra Norge er større i våre naboland enn i Norge.

Ulykker med tyngre lastebiler er heldigvis sjeldne, men de menneskelige kostnadene ved ulykkene er ofte store. Vi ønsker derfor å gi innspill til hvordan norske myndigheter i samarbeid med den Europeiske Union (EU), kan motivere transportører til i større grad ta i bruk intermodale løsninger med jernbane når de frakter gods til og fra Norge.

I forskningen vil vi prioritere smarte løsninger som kan redusere utslipp og ulykker, samtidig som de gir gevinst for logistikk- og transportindustrien. Med stor sannsynlighet vil slike tiltak være utilstrekkelige for å nå politikernes klimamål. Derfor vil vi også kartlegge tiltak som har en rekke gode virkninger for industrien, og som av den grunn krever lite tilskudd av samfunnets midler for å oppnå ønskede utslippsreduksjoner.

Arbeidspakken består av tre deloppgaver.

  1. Den første deloppgaven er å studere en av transport­korridorene mellom Europa og Norge. Målsettingen er å kartlegge barrierer som hindrer raske og regelmessige transporter med jernbane til og fra Norge, og hvilke tiltak og virkemidler som kan tas i bruk for å redusere eller gå utenom disse. Det er mye å hente ettersom en tidligere kartlegging viste at gjennomsnitts­hastigheten dør til dør for godstransporter med lastebil lå på ca 20 km i timen, og enda lavere for jernbane. Dette skyldes infrastrukturproblemer, kapasitetsproblemer, og forsinkelsene ved grenseoverganger, terminaler, og ulike knutepunkter der gods omlastes, kontrolleres eller ansvaret for godset overføres.  
  2. Ettersom importen forventes å øke mer enn eksporten, er den andre deloppgaven å se nærmere på hvilke beslutningskriterier særlig utenlandske transportører legger til grunn når de velger transportløsning til Norge og hva som må til for at jernbanen skal øke sitt totale servicenivå og konkurransekraft mot bilfrakt.  
  3. Arbeidene oppsummeres i den tredje deloppgaven i form av enkeltkapitler i en Håndbok for å fremme internasjonale grønne jernbanetransporter (Green Freight Handbook).

Arbeidspakke 4 ledes av Ronny Klæbo, forsker Transportøkonomisk institutt

Rapport

Klæboe, Ronny og Johanna Ludvigsen (2010) Green Handshake. Sustainable rail freight connections with Europe. Preliminary report. 

Artikkel

Social Support for European Rail Liberalization Policy, Johanna Ludvigsen, Inge Brechan and Ronny Klæboe, Transportation Journal
Vol. 52, No. 2 (Spring 2013), pp. 183-208 Published by: Penn State University Press, Article Stable URL:http://www.jstor.org/stable/10.5325/transportationj.52.2.0183