Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Arbeidspakke 3

Arbeidspakke 3 har som mål å bidra til utformingen av effektive og akseptable virkemidler gjennom felteksperimenter, spørreundersøkelser og andre metoder som tester effekten av innovative virkemidler. Eksempler på virkemidler er bensinavgift, rushtidsavgift, informasjon om kollektivtransporttilbudet, subsidier til miljøvennlige biler, parkeringsrestriksjoner, utslippsstandarder og mer.

Vi starter arbeidet med to studier:

  1. Kan individuelt tilpasset informasjon gi betydelige reduksjoner i bilbruk? Forsøk gjennomført i Australia viste at en pakke av informasjonstiltak kan gi en reduksjon i antall reiser med privatbil i størrelsesorden 10%. Det er en betydelig effekt mål i forhold til for eksempel effekten av økte drivstoffavgifter. Vi ønsker å gjennomføre et lignende forsøk i Norge, men under kontrollerte forhold slik at effekten av individuelt tilpasset informasjon kan isoleres fra andre faktorer som påvirker atferd.
  2. Kan man dra nytte av læringseffekter fra foregangskommuner i interkommunalt samarbeid? Gjennomføres som intervjuer med beslutningstakere (ordførere og muligens rådmenn) i en styrt prosess og ved hjelp av spørreundersøkelse blant lokalbefolkningen om det aktuelle spørsmålet (for eksempel parkeringsrestriksjoner).

Arbeidspakke 3 ledes av Steffen Kallbekken, forsker CICERO Senter for klimaforskning

Vitenskapelige artikler