Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Transportsektorens klimaeffekt

Bil, fly, båt eller buss? Hva skal en velge for å reise mest klimavennlig? Dette er noe av det forskerne i Tempo prøve å finne ut av.

Jan Fuglestvedt fra CICERO Senter for klimaforskning leder den delen av Tempo-prosjektet som skal tallfeste klimapåvirkningen fra dagens og framtidens transportteknologi. Oppgaven består blant annet i å beregne effekten av transportmessige atferdsendringer, politiske tiltak og forskjellige typer drivstoff og transportmidler.

– For å utforme en effektiv og miljøvennlig transportpolitikk, må vi forstå og kvantifisere klimaeffektene av både dagens og framtidens teknologi, forklarer Fuglestvedt.

At transportsektoren medfører utslipp og påvirker klimaet er det bred enighet om. Tempo-prosjektet ønsker imidlertid å presentere et sammensatt bilde av sektorens klimapåvirkning, ved også å se på hva utslippene inneholder, hvor de finner sted og hvilket transportarbeid som ligger bak.

Mangfold

Transportsektoren utgjør et mangfold av aktører med forskjellige samfunnsmessige roller og oppgaver. På veiene finner vi eksempelvis dieselbiler, elbiler og bensinbiler, lastebiler og personbiler samt langtransport, korttransport og kollektivtransport. Videre består transportsektoren av skips- og luftfart, tog og bane. Tempo-prosjektet skal speile dette mangfoldet.

– Vi ønsker å presentere en systematisk og relevant sammenligning av forskjellige transportalternativer. Forskjellige transportmidler må sees i forhold til det transportarbeidet som utføres, sier Fuglestvedt.

Målet er kunnskap om klimaeffekten av gitte alternativer som utfører gitte oppgaver. Er effekten størst om man kjører alene i bil mellom Oslo og Stockholm eller om man deler et fly med hundre andre? Hvor stor forskjell er det å frakte flyttelasset med tog sammenlignet med lastebil?

Mer enn CO2

I tillegg minner Fuglestvedt om viktigheten av å se på effektene av andre utslipp enn CO2.

 – Det er ikke bare CO2 som har klimaeffekt. Utslippene fra transportnæringen utgjør en skikkelig cocktail av gasser og partikler, og det er konsekvensene av denne blandingen vi må studere, påpeker han.

Eksempelvis slipper skipstrafikken ut mer CO2 enn flytrafikken, men på grunn store utslipp av svoveldioksid har utslippene foreløpig hatt en nedkjølende effekt på klima. På sikt vil imidlertid utslippene fra skipstrafikken også virke oppvarmende, ettersom svoveldioksid har en kortere levetid i atmosfæren enn effekten av CO2.

Vugge til grav

Det er ikke bare selve bruken som medfører utslipp i transportsektoren. Arbeidspakken Fuglestvedt har oversyn med skal også forsøke å beregne klimaeffekten av utslipp fra forskjellige transportmidler «fra vugge til grav».

– Produksjon, frakt, bruk og destruksjon. Alle ledd i et transportmiddels liv, inkludert byggingen av infrastruktur, medfører utslipp. Alt bør med når klimaeffekten av de forskjellige teknologiene beregnes.

Av Eilif Ursin Reed, informasjonskonsulent, CICERO Senter for klimaforskning

Publisert i Samferdsel 1-2010