Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Negative nordmenn

Godstransport med tog er populært i Europa. Dette gir politikere handlingsrom til å satse på jernbane. I Norge var de spurte ikke fullt så positive.

Ifølge en undersøkelse blant to og et halvt tusen nord- og øst-europeere, er innbyggerne generelt positive til at det prioriteres midler på tiltak som øker godstransporten med jernbanen, på tross av at dette kan medføre færre midler til nødvendige tiltak i andre sektorer. I Norge er imidlertid folk ikke fullt så positive.

- Vi spurte et utvalg om hvor positive de var til at myndighetene la til rette for mer internasjonal godstransport på jernbane, og hvor positive de var til at det ble bevilget penger til det, sier Ronny Klæboe, forsker ved Transportøkonomisk institutt og en av forfatterne av artikkelen Social Support for European Rail Liberalization Policy.

Blant de ti landene hvor undersøkelsen ble gjennomført havnet Norge tredje sist, med Finland og Bulgaria bak seg. Romania, Hellas og Polen var de landene hvor befolkningen var mest positive.

Hvorfor er nordmenn blant de minst positive?

- Selv om mange av de spurte var enige i at det er miljømessige utfordringer forbundet med godstransport på vei, mente de ikke at jernbanen var noe godt verktøy for å bøte på disse utfordringene, sier Klæboe.

- I motsetning til i Norge, har de i mange sentraleuropeiske land et veldig tett utbygd jernbane-nett, som mange har befatning med daglig. Mange land i Øst-Europa har også dårlige veier og mye gjennomgangstrafikk slik at den relative forbedringen av å flytte godstransporten fra bane til vei blir større der enn i Norge, sier Klæboe.

Hvorfor en slik undersøkelse?

- Da EU utvidet østover kunne man tenke seg at befolkningen i disse landene ville benytte seg av sin økonomiske vekst til å satse på veitransport. Hva vi ser er at det er fortsatt interesse for å satse på jernbanen i disse landene.

Ifølge Klæboe kan det bety at politikere selv i land med relativt stram økonomi likevel har handlingsrom til å bruke penger på jernbanen som en internasjonal transportåre.

 
Forskerne identifiserte tre forklaringer for jernbanens popularitet blant de spurte:
  1. Troen på jernbanens evne til å redusere de skadelige konsekvensene fra bruk av vogntog i deres nærmiljø.
  2. Frykt for fremtidige miljøskader
  3. En sterk europeisk identitet

Artikkel: Social Support for European Rail Liberalization Policy, Johanna Ludvigsen, Inge Brechan and Ronny Klæboe, Transportation Journal Vol. 52, No. 2 (Spring 2013), pp. 183-208 Published by: Penn State University Press, Article Stable URL: http://www.jstor.org/stable/10.5325/transportationj.52.2.0183