Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Ny plan uten klimamål

Kon­kre­te mål­tall for­plik­ter, mens vage el­ler fler­ty­di­ge mål kan være be­kvem­me for å skju­le mang­len­de fram­gang. Samtidig kan det å være vag gi po­li­tisk hand­lings­rom. Hvor­dan vi­ser det­te seg i Na­sjo­nal trans­port­plan?

Vi­be­ke Nen­seth
fors­ker Trans­port­øko­no­misk in­sti­tutt
(vne@toi.no)

Den fjer­de ut­ga­ven av Na­sjo­nal trans­port­plan ble lagt fram 12. ap­ril. Ald­ri har ram­me­ne vært så sto­re som i den­ne, over 500 mil­li­ar­der. Ald­ri før har ram­me­ne økt så mye, hele 50 pro­sent fra for­ri­ge trans­port­plan for fire år si­den.

I lik­het med fjor­årets kli­ma­mel­ding ble fram­leg­gel­sen sta­dig ut­satt. Ut­set­tel­se­ne kan gan­ske sik­kert ses i lys av sto­re drag­kam­per og in­tern uenig­het i Re­gje­rin­gen, i de­par­te­ments­kor­ri­do­re­ne og i eta­te­ne – om pro­sjek­te­ne og pen­ge­ne, om fi­nan­sie­rings­ord­nin­ger og fast­set­ting i tid. Og ikke minst om sel­ve mål­for­mu­le­rin­ge­ne.

Må­le­ne for­svant på vei­en

Si­den trans­port­sek­to­ren står for en tre­del av nor­ske kli­ma­gass­ut­slipp, er det all grunn til å føl­ge transportpolitikkens kli­ma­mål med sær­lig opp­merk­som­het. Der­for er det slå­en­de at det kon­kre­te må­let om en re­duk­sjon i kli­ma­gass­ut­slip­pe­ne fra trans­port på 2,5 – 4 mil­li­oner tonn CO2 in­nen 2020 nå er fjer­net.

Den­ne tall­fes­tin­gen for trans­port­sek­to­ren har vært et klart ut­trykt mål både for Re­gje­rin­gen – i kli­ma­mel­din­gen fra 2007 – og for stor­tings­fler­tal­let i kli­ma­for­li­ket fra 2008, og har vært ty­de­lig til ste­de i transportpolitikkens mål­struk­tur si­den for­ri­ge NTP.

Det lå der så sent som i fjor­årets plan­for­slag fra ja­nu­ar 2012. Nå he­ter det bare mer lø­se­lig at « … trans­port­sek­to­ren skal bi­dra til å re­du­se­re kli­ma­gass­ut­slip­pe­ne i tråd med Nor­ges kli­ma­mål».

Noe skjed­de vå­ren 2012. Kli­ma­mel­din­gen som ble lagt fram i ap­ril i fjor, un­der­stre­ker at kli­ma­må­le­ne lig­ger fast – som at Nor­ge fram til 2020 har for­plik­tet seg til å kut­te de glo­ba­le ut­slip­pe­ne av kli­ma­gas­ser til­sva­ren­de 30 pro­sent av Nor­ges ut­slipp i 1990. Det sek­tor­vi­se kvan­ti­fi­ser­te må­let er bor­te. Re­gje­rin­gens per­spek­tiv­mel­ding fra mars 2013 sier det enda mer di­rek­te og usmin­ket at « … Nor­ge skal fi­nan­si­ere ut­slipps­re­duk­sjo­ner uten­lands som til­sva­rer res­te­ren­de in­nen­land­ske ut­slipp av kli­ma­gas­ser». Med and­re ord er det må­let om at to tre­de­ler av ut­slipps­kut­te­ne skal tas hjem­me, som her har stått for fall.

In­gen må­le­stokk

Mang­len­de tall­fes­ting av må­let for ut­slipps­re­duk­sjo­ner gjør det også van­ske­li­ge­re å bry­te må­le­ne ned sek­tor- og re­gion­vis. Det be­tyr at by­ene ikke får gode mål el­ler in­di­ka­to­rer å måle seg – el­ler hver­and­re – opp mot. Det kan være pro­ble­ma­tisk når det leg­ges opp til at by­ene skal kon­kur­re­re, ikke om å nå ters­kel­ver­di­er og kon­kre­te mål­tall, men bare i et spill om stat­li­ge mid­ler til kol­lek­tiv­trans­port og til­tak for re­du­sert bil­bruk.

Hva skjer hvis by­ene blir ak­ku­rat like gode – el­ler dår­li­ge – til å få fram mer kli­ma­venn­li­ge trans­port­løs­nin­ger? Hvor­dan skal de vel fem pro­sen­te­ne av Na­sjo­nal trans­port­plan, 26 mil­li­ar­der, som er satt av til stør­re by­mil­jø­til­tak for­de­les da?

Kon­kre­te mål­tall set­ter dags­or­den, for­plik­ter og kom­mu­ni­se­rer. Mens vage el­ler fler­ty­di­ge mål gir noen po­li­tis­ke og stra­te­gis­ke mu­lig­he­ter som kan være be­kvem­me el­ler be­lei­li­ge for å skju­le mang­len­de fram­gang el­ler mot­set­nin­ger og uenig­het. Men rundt for­mu­ler­te mål kan sam­ti­dig til­by po­li­tisk hand­lings­rom og le­gi­ti­mi­tet, ba­sert på bre­de, in­klu­de­ren­de pro­ses­ser.

 

Vagvesenet. Ikke lett å se hvor politikerne vil med politikken på samferdselsfeltet. 

Foto: Samferdselsdepartementet/Flickr/CreativeCommons

 

For­enk­ling for­ener

Enk­le, men fler­ty­di­ge mål kan rett og slett sam­le og gi stør­re opp­slut­ning – som for eks­em­pel det nor­ske an­sva­ret for at ut­slip­pe­ne skal re­du­se­res med 30 pro­sent fra 1990. Ikke alle har lest at det drei­er seg om å re­du­se­re de glo­ba­le ut­slip­pe­ne med 30 pro­sent av egne 1990-ut­slipp. Hel­ler ikke alle har lagt mer­ke til at det drei­er seg om å re­du­se­re 30 pro­sent sam­men­lig­net med re­fe­ran­se­ba­nen, det vil si en for­ven­tet ut­slipps­ut­vik­ling uten po­li­tikk og til­tak på om­rå­det. Den enk­les­te tolk­nin­gen vil­le vært et mål om 30 pro­sents re­duk­sjon av sel­ve trans­port­ut­slip­pe­ne fra 1990 – det vil si et en­kelt mål­tall om en re­duk­sjon på knap­pe 4 mil­li­oner tonn CO2 fra trans­port in­nen 2020.

Men det vil­le gitt stør­re fall­høy­de. Trans­port­ut­slip­pe­ne er frem­de­les ikke på re­tur. Der­for kan det ikke slås mynt på den al­ler enk­les­te re­to­ris­ke me­ka­nis­men – å stil­le med noen uslåe­li­ge fak­ta. And­re vel­kjen­te re­to­ris­ke knep i ut­veks­lin­gen mel­lom kunn­skap og po­li­tikk er å stil­le med stra­te­gis­ke el­ler over­be­vi­sen­de ar­gu­men­ter el­ler å kom­me opp med sær­lig ny­vin­nen­de ide­er til løs­nin­ger.

Mang­ler over­be­vis­ning

For­tel­lin­gen om ut­set­tel­se­ne og forhalingen og for­lø­pet for de mer el­ler mind­re fi­nur­li­ge for­tolk­nin­ge­ne og kryp­tis­ke be­reg­nings­må­te­ne for ut­slipps­må­let for trans­port­sek­to­ren fra for­ri­ge kli­ma­mel­ding og kli­ma­for­lik til i dag, er lett å se i det­te stra­te­gis­ke sø­ke­ly­set. Det ser li­ke­vel ikke ut til å stå ster­ke nok in­ter­es­ser og hel­ler ikke mas­siv nok over­be­vis­ning bak må­let om å re­du­se­re trans­port­ut­slip­pe­ne. Hel­ler ikke ny­vin­nen­de løs­nin­ger for kli­ma­venn­lig trans­port blir lan­sert – ver­ken ’smar­te’, nett­ba­ser­te el­ler in­no­va­ti­ve mobilitetstjenester for en bed­re bruk av bil­par­ken blir om­talt.

Den nye trans­port­pla­nen lan­se­rer li­ke­vel to kla­re mål som både er tall­fes­te­de og kon­kre­te. Det ene er at all vekst i stor­by­ene skal tas med mil­jø­venn­li­ge trans­port­for­mer – med kol­lek­tiv­trans­port, til fots el­ler med syk­kel. Det er et mål som er en­kelt og et­ter­prøv­bart, men det gir selv­føl­ge­lig in­gen re­duk­sjon i trans­port­ut­slip­pe­ne. Må­let er bare at ut­slip­pe­ne ikke skal sti­ge i takt med, men fra­kob­les be­folk­nings­ut­vik­lin­gen.

Vibeke Nenseth presenterte også sin analyse av Nasjonal Transportplan 
under 
Klimaforum 30.04.2013. Last ned presentasjon her

 

Det and­re er må­let om at nye bi­ler gjen­nom­snitt­lig mak­si­malt skal slip­pe ut 85 gram CO2 per ki­lo­me­ter. Det­te må­let er en av­led­ning og pris­ver­dig for­sterk­ning av EUs krav om mak­si­malt 95 gram CO2 per ki­lo­me­ter for nybilparken. Men det er et tan­ke­kors at det ikke er noen av­led­ning på norsk av and­re av EUs mål for trans­port og kli­ma, som for eks­em­pel å fase ut alle fos­si­le bi­ler og ha fossilfri lo­gi­stikk i by­ene in­nen 2050 og halv­veis til må­let i 2030.

Selv om det kan være pro­ble­ma­tis­ke me­to­dis­ke be­tenk­nin­ger med å slut­te fra «kil­dens taus­het», er det ikke minst i transportplansammenheng sær­lig in­ter­es­sant å dve­le ved det som er for­svun­net og det som ikke len­ger er med av kli­ma­po­li­tis­ke mål på trans­port­om­rå­det. Na­sjo­nal trans­port­plan som tekst er sen­tral for å for­stå po­li­tikk­ut­vik­lin­gen på fel­tet. For­tel­lin­gen om transportpolitikkens kli­ma­mål for­tje­ner nok en grun­di­ge­re nar­ra­tiv ana­ly­se.

Artikkel opprinnelig fra Magasinet KLIMA nr. 3 2013