Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Gods på jernbane gir stor klimagevinst

Årlig finner det sted en  halv million grensepasseringer med tyngre lastebiler til Norge. Med bedre jernbaneløsninger vil vi kunne spare brorparten av disse, noe som vil gi stor klimagevinst.

Mer gods på jernbane kan gi stor klimagevinst.

KLIMAGEVINST: Det er mye å vinne på å flytte godstransport fra veg til bane.

Containertransporter med jernbane tar vel halvparten av godset på viktige nasjonale forbindelser som Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim. Men fra Europa til Norge er markedsandelen på bare fem prosent.

Forskningsresultater fra TEMPO indikerer at overførsel av gods fra veg til jernbane på disse strekningene vil ha en brukbar klimaeffekt. Vi kan spare 85 % av oppvarmingen fra denne transporten dersom vi kan få den over på jernbane. Ved en dobling av både eksport og import vil vi fremdeles bare sitte igjen med utslipp som utgjør en tredjedel av dem vi har i dag. Dette dreier seg om reelle utslipp, ikke det som figurer i nasjonale tiltaksplaner, hvor utslipp i våre naboland fra godstransporter til og fra Norge regnes som uvedkommende for Norge.

Dette kommer frem i en ny rapport fra TEMPO

Last ned rapporten "Green Handshake"

Barrierer og muligheter

Å få lastebiltransportene over på jernbane er imidlertid lettere sagt enn gjort. Vi har ikke bare utfordringer knyttet til samarbeid mellom de nasjonale togoperatører og Jernbaneverket, som har ansvaret for infrastruktur og slot-tildeling, men også utfordringer knyttet til samarbeidet mellom norske og europeiske myndigheter og forvaltere av infrastruktur, og ikke minst til logistikkselskap og vareeiere.

Forholdene har imidlertid aldri ligget bedre til rette for å få til et skifte fra veg til jernbane på disse strekningene. Infrastruktur-satsinger som trekantsamarbeidet, utviklingen av det trans-europeiske jernbanenettverket, storsatsinger som Fehmarn-forbindelsen, og moderniseringen av signalsystemene gir godstransport på jernbane et vesentlig bedre utgangspunkt. Fokus har skiftet fra det snevert nasjonale til hva vi i Europa kan få til sammen.

”Rail ports”

En spesiell utfordring for Norge ligger i at importen øker mer enn eksporten. Når importen også stammer fra ulike steder i flere land, sier det seg selv at de individuelle små volumene og den store geografiske spredningen gjør lastebil attraktivt. Et nærliggende svar på denne utfordringen er å opprette det vi har kalt ”Rail Ports”, inngangsportaler til Norge på kontinentet, hvor intermodal godstrafikk til Norge konsolideres og omlastes til jernbane.

Når slike ”Rail Ports” utrustes med infrastruktur for omlastning og med IT-løsninger, vil de kunne konsolidere forsendelser fra ulike opprinnelsessteder i Europa. Dette vil gi grunnlag for tilstrekkelige godsvolumer til å forvare drift av pendeltog med høy frekvens og høy pålitelighet.

Kunnskap fra TEMPO

TEMPO vil derfor arbeide med myndigheter fra Norge og andre land for at "Rail Ports"- konseptet skal kunne realiseres. Tanken er her å finne lokaliseringer som kan attrahere og konsolidere godsstrømmer fra f. eks. Kina via Amsterdam, Rotterdam Antwerpen og Hamburg på den ene siden og fra Sentral- og Øst-Europa på den andre. Spesielt vurderes mulighetene for å kjøpe seg inn i en rekke eksisterende jernbane-terminaler og/eller nedlagte rangeringsstasjoner som kan oppgraderes og koples med godsknutepunkter i Norge.

Last ned rapporten "Green Handshake"

 Av Ronny Klæboe, Forsker I, Transportøkonomisk institutt (TØI).