Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Klimaeffekten av ulike transportvalg

Hvordan regner vi ut klimaeffekten av våre transportvalg? Og hvordan påvirker det regnestykket om en også tar hensyn til antall passasjerer, avstanden man reiser og hvilket brennstoff man bruker?

Dette er noe av det TEMPO-prosjektet skal forsøke å gi oss svar på.  

Forsker Jan Fuglestvedt ved CICERO Senter for klimaforskning leder den delen av TEMPO-prosjektet som skal tallfeste klimapåvirkningen fra dagens og framtidens transportteknologi. Oppgaven består blant annet i å beregne effekten av ulike transportmidler og forskjellige typer drivstoff, samt å se på hvordan endret transportatferd og ulike politiske tiltak vil påvirke klimaet.

– For å utforme en effektiv og miljøvennlig transportpolitikk, må vi forstå og tallfeste klimaeffektene av både dagens og framtidens teknologi, forklarer Fuglestvedt.

Utslippene fra transportsektoren har økt jevnt de siste tiårene, og CO2-utslipp fra veitransport i Norge økte ifølge Miljøstatus med 30 prosent fra 1990 til 2006. Tidligere forskning på transportsektoren har hovedsakelig fokusert på utslipp. TEMPO-prosjektet ønsker imidlertid å gå noen steg videre og se på hva utslippene inneholder av gasser og partikler, hvor de finner sted og hvilket arbeid som ligger bak. Er det for eksempel mennesker eller gods som transporteres, med hva og hvor langt? Videre vil prosjektet forsøke å gi svar på hvordan utslippene påvirker temperaturen.

Mangfold

Transportsektoren utgjør et mangfold av aktører med forskjellige roller og oppgaver i samfunnet. På veiene finner vi eksempelvis dieselbiler, elbiler og bensinbiler, lastebiler og personbiler samt langtransport, korttransport og kollektivtransport. Videre består transportsektoren av skips- og luftfart, tog og bane. TEMPO-prosjektet skal speile dette mangfoldet.

– Vi ønsker å presentere en systematisk og relevant sammenligning av forskjellige transportalternativer. Forskjellige transportmidler må sees i forhold til det transportarbeidet som utføres, sier Fuglestvedt.

Det er nemlig ikke bare selve transportmiddelet eller teknologien som er relevant, men også hva det brukes til, hvor ofte, av hvor mange og over hvilke avstander. Derfor vil man operere med klimaeffekt per tonnkilometer og per personkilometer for de forskjellige transportmidlene. Med andre ord, beregne klimaeffekten av det som slippes ut per passasjer per kilometer, eller per fraktet tonn per kilometer.

Målet er kunnskap om klimaeffekten av gitte alternativer som utfører gitte oppgaver. Er effekten størst om man kjører alene i bil mellom Oslo og Stockholm eller om man deler et fly med hundre andre? Hvor stor forskjell er det å frakte flyttelasset med tog sammenlignet med lastebil? Det handler om å kunne velge riktig transportalternativ til riktig arbeid. 

– Resultatene våre skal hjelpe enkeltpersoner og politikere til å kunne velge de transportalternativene som har minst klimapåvirkning.

Mer enn CO2

CO2 stikker kanskje av med de største overskriftene i klimadebatten, men Fuglestvedt minner om at utslipp fra transport er mer enn bare CO2.

– Vi må huske at det ikke bare er CO2 som har en klimaeffekt. Utslippene fra transportsektoren utgjør en skikkelig cocktail av gasser og partikler, og det er konsekvensene av denne blandingen vi må studere, påpeker Fuglestvedt.

Effekten av disse gassene varierer kraftig i konsentrasjon og levetid i atmosfæren, noe som kan gi overraskende utslag for klima. For eksempel slipper skipstrafikken ut mer CO2 enn flytrafikken, men på grunn store utslipp av svoveldioksid har utslippene deres isolert sett hatt en nedkjølende effekt på klima fram til nå. På sikt vil derimot utslippene fra skipstrafikken også ha en oppvarmende effekt, ettersom effekten av svoveldioksid har en kortere levetid i atmosfæren enn CO2.

Fra vugge til grav

Arbeidspakken Fuglestvedt leder skal også forsøke å beregne klimaeffekten av forskjellige transportmidler «fra vugge til grav». Det er nemlig ikke bare selve bruken av transportmidler som medfører utslipp.

– Produksjon, frakt, bruk og destruksjon. Alle ledd i et transportmiddels liv, inkludert byggingen av infrastruktur, medfører utslipp. Alt dette bør i prinsippet tas med når vi beregner klimaeffekten av de forskjellige teknologiene.

Av Eilif Ursin Reed, informasjonskonsulent, CICERO Senter for klimaforskning

Publisert i Klima 1-2010