Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Ja, vi elsker å fly

Dei sis­te tre åra har fly­tra­fik­ken ut av lan­det auka med 33 pro­sent og innanriksflygingane med 16 pro­sent. 

Fri­tids­rei­ser er ho­vud­år­sa­ka til flygeauken, og yng­re og eld­re er dei ar­gas­te fly­tu­ris­ta­ne, iføl­gje den sis­te reisevaneundersøkinga til Trans­port­øko­no­misk ins­ti­tutt (TØI). Fly­et et seg sta­dig meir inn i rei­se­mark­na­den – på bi­len si rek­ning. 

Tid. Pen­gar.

Si­dan 1990 har innanlandstrafikken dob­la seg og utan­lands­rei­se­ne blitt ganga med fire. Fly­tra­fik­ken har stått for 63 pro­sent av veks­ten i innkomande tu­ris­me si­dan 1998. Jamn inn­tekts­vekst, fram­leis globalisering og låge fly­pri­sar vil hal­de veks­ten ved like, trur fors­ka­rar. Og rett nok: 13 pro­sent av nord­menn har som nytt­års­for­sett for 2013 å rei­se meir, medan ein fem­te­del av folk i 60-åra har den same in­ten­sjo­nen, skal vi tru Ip­sos MMI.

– Pri­va­te rei­ser vert styrt av rei­se­tid og øko­no­mi; kva som tek oss for­tast mog­leg dit vi vil til den ri­me­le­gas­te pen­gen, for­tel Jar­le Hers­vik, se­ni­or­kon­su­lent i TNS Gal­lup. – Tog er med and­re ord lite ak­tu­elt når du skal på ein hel­ge­tur frå Oslo til Mol­de. Også transportmiddelbytte er ein vik­tig bar­ri­e­re, så folk i Fred­rik­stad ten­kjer seg tru­leg godt om før dei bes­til­ler ei fly­rei­se til Ber­gen frå Gar­der­mo­en i sta­den for frå Ryg­ge, sei­er Hers­vik.

Jar­le Hers­vik for­tel at når dei spør folk di­rek­te om om­syn til mil­jø be­tyr noko for val av trans­port­mid­del, sva­rar re­la­tivt man­ge at det gjer det.

– Men når dei re­el­le rei­se­vala skal ta­kast, er det mitt soleklåre inn­trykk at mil­jø ik­kje finst i nær­lei­ken av hjer­ne­bar­ken, sei­er han.


Gode in­ten­sjo­nar

Hand­lin­ga­ne våre er alt­så ra­sjo­nel­le, medan hald­nin­ga­ne er flyk­ti­ge – godt på­ver­ka av tids­an­da:


– FN sitt kli­ma­topp­mø­te i Kø­ben­havn og det med­føl­gjan­de me­die­tryk­ket, gjor­de at merk­sem­da og en­ga­sje­men­tet rundt mil­jø­spørs­mål auka. Men det­te sat ik­kje djupt: Når mø­tet var over og fi­nans­kri­sa tref­te oss, dab­ba in­te­res­sa svært raskt av, sei­er Hers­vik.

Me ser det same i straum­mark­na­den. Folk er ald­ri så med­vit­ne om straum­pri­sa­ne som gjen­nom dei kal­de vint­ra­ne når pri­sen er på topp. Og kva med kor­te pendellreiser? As­ker og Bær­um har lan­dets høgs­te elbilkonsentrasjon. Mog­leg­vis for­di dei er meir mil­jø­med­vit­ne enn folk and­re sta­der i lan­det, men meir sann­syn­leg for­di kollektivfeltskøyring kor­tar ned rei­se­ti­da.

– Me er oss sjøl­ve næ­rast?

– Ja, det er mitt inn­trykk et­ter å ha job­ba med sam­ferd­sel i snart ti år. Me vil så gjer­ne, men vel til sist det som gjer oss minst stres­sa. Alle har me ra­sjo­nel­le for­kla­rin­gar på kvi­for me gjer som me gjer, men hand­lin­ga­ne sam­sva­rar ik­kje all­tid med inn­tryk­ket me øns­kjer å gje med­men­nes­ka våre, sei­er han.

Jar­le Hers­vik ved­går at han ald­ri vil­le ofra den eine fe­rie­tu­ren til ut­lan­det sa­man med fa­mi­li­en sjølv om den­ne tu­ren, iføl­gje han, ålei­ne au­kar klimafotavtrykket med fem­ti pro­sent.

Av Monica Bjermeland, kommunikasjonsådgiver, CICERO