Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Informasjon som virkemiddel

Kunnskapsbyen Lillestrøm, en bedriftsklynge på Kjeller i Skedsmo kommune, har et godt kollektivtilbud. Likevel velger flesteparten av de ansatte å kjøre egen bil. Forskere fra CICERO Senter for klimaforskning ville finne ut om tilgang til spesialtilpasset informasjon ville få flere til å reise kollektivt til jobb.

I forsøket ble rundt 1.300 ansatte i forskjellige bedrifter i Kunnskapsbyen delt inn i tre grupper:

– Én gruppe fikk detaljert informasjon om rutetilbudet, én fikk både informasjon og et gratis sjudagers kort på kollektivreiser i regionen, mens den siste var en kontrollgruppe som ikke fikk noen ting, forklarer Silje Tørnblad fra CICERO.

 Det viste seg at selv ikke tilbud om gratis kollektivtransport hadde noen spesiell effekt på pendlerne i Kunnskapsbyen.

– Vi hadde forventet at den gruppen som fikk gratis reisekort ville reise mer kollektivt i en periode, for så å se denne effekten dabbe gradvis av. I stedet viste det seg at ingen av tiltakene hadde noen effekt, sier Tørnblad.

Forskerne valgte Kunnskapsbyen Lillestrøm som utgangspunkt for forsøket i samråd med Ruter AS, som er det offentlig eide selskapet ansvarlig for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Kunnskapsbyen utgjør en klynge med 120 bedrifter hvor det jobber til sammen 6.000 ansatte, og området har ifølge Ruter AS et godt kollektivtilbud med tilstrekkelig kapasitet. I tillegg gjør den geografiske konsentrasjonen av bedrifter at alle de ansatte har omtrent like lang vei fra skrivebordet til busstoppet.

Forsøket gikk over seks måneder og deltakerne kunne gi utfyllende kommentarer etter at forsøket var slutt. Noen av disse kommentarene ga en pekepinn på hvorfor forsøket ikke hadde noen effekt.

– Vi fikk tilbakemeldinger om at det for noen var tungvint å komme seg dit med kollektivtrafikk. De måtte for eksempel bytte buss på veien og kunne risikere å bli stående ute og vente, sier Tørnblad.

– Studien vår viser at det antakelig ikke er mangel på informasjon om kollektivtilbudet som er årsaken til at mange kjører egen bil til Kunnskapsbyen, sier Tørnblad.