Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Hva betyr ny kyststamveg for norske klimamål?

Regjeringen har gjort 'prinsippvedtak' om fergefri kyststamveg. Fullt utbygd vil vegen erstatte sju fergesamband mellom Stavanger og Trondheim med bruer og tunneler. Foreløpig virker det som om beslutningen er tatt uten at noen har regnet på hva dette har å si for utslippene fra transportsektoren.

Av: Lasse Fridstrøm, instituttleder TØI og leder for forskningsprosjektet Tempo

Det er med andre ord et helt åpent spørsmål hvordan klimaregnskapet for kyststamvegen vil falle ut, og helt uvisst hvorvidt prosjektet vil svekke eller styrke mulighetene for å nå klimamålene for norsk samferdsel, eller for Fastlands-Norge i sin alminnelighet

I Klimameldingen fra 2012 sier Regjeringen at de skal legge vekt på å overføre gods fra veg til sjø og bane. Mer kunnskap om hvordan en ny kyststamveg vil påvirke dette målet er nødvendig, og det haster med å frembringe denne kunnskapen dersom det skal få noen betydning for den endelige beslutningen om bygging. Noen øyeblikks refleksjon bidrar ikke til å gi noe tydelig svar - snarere tvert imot. For godstrafikkens del er det  to utviklingstrekk som straks springer en i øynene, men som meget vel kan trekke i hver sin retning.

Kyststamvegen vil medføre at gods overføres fra sjø til lastebil. Bulkvarer som sand og grus vil nok fortsatt gå med skip, men lastebilen vil overta mye av det som nå går med rutefart. Lastebilen har i utgangspunktet et kraftig fortrinn, ved at den som eneste transportmiddel kan bringe varene fra dør til dør. Når kjøretiden med bil i tillegg reduseres drastisk, samtidig som punktligheten øker, vil rutefarten miste en stor del av sitt marked. Mengden nyskapt trafikk vil bli betydelig, både for personer og gods. Med mindre en, innen vegen står ferdig, har rukket å ta i bruk klimanøytrale drivstofftyper i stor skala, vil klimagassutslippet trolig gå i været.

Men kyststamvegen vil også åpne for en ny type samspill mellom sjø- og vegtransport. En sentralhavn i f eks Stavanger-ormådet vil på en effektiv måte kunne betjene hele Vestlandet. De sjøtransportene som i dag går til havn i Oslofjorden eller i Göteborg, for videre veg- eller jernbanetransport over fjellet til Vestlandet, kan muligens rutes via Stavanger i stedet. Dermed kan både sjørutene og noen av landtransportene bli kortere, og klimagassregnskapet bikker kanskje i positiv lei. Hvorvidt dette lar seg realisere avhenger av et stort antall komplekse sammenhenger. Det er stort sett transportkjøperne som bestemmer logistikk og lagerhold. Norge er et relativt lite marked  for importerte varer.

Det aller meste mellomlagres eller omlastes i Oslo-området, og det kan være stordriftsfordeler knyttet til dette som gjør det lite lønnsomt å spre sjøtransporten på flere norske sentralhavner. Tilsvarende gjelder for eksporten fra Vestlandet. Utviklingen i senere år har gått i retning av flere sentrallagre i Oslo-regionen som betjener hele landet med (import)varer. Utviklingen drives av at transport relativt sett er billigere enn lagerhold. Kyststamvegen kan i beste fall bidra til så vel en økonomisk effektivisering som til kortere transportruter og reduserte klimagassutslipp. Men dette vet vi foreløpig lite om.

Forsidefoto: ToyniT / creative commons

Kommentaren stod på trykk i Dagens Næringsliv 15.03.2013