Transport og miljø

Aktuelt


Norwegians klimaprofil

Norwegian hevder at flyreiser er like miljøvennlige som togreiser i Norge. Det stemmer ikke. 

Oppvarmende fjærskyer

Cirrusskyer fra flyenes kondensstriper står for en betydelig andel av oppvarmingen fra flytrafikk. Klarer vi å styre unna denne skydannelsen, begrenser vi også oppvarmingen fra sektoren.

På tide med en realitetsorientering?

Dersom den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader cel­sius, må klimagassutslippene reduseres med anslagsvis 85 % innen 2050. Kan norsk samferdsel leve opp til en slik ambisjon? Kanskje er det på tide med en realitetsorientering, skriver leder for TEMPO-prosjektet Lasse Fridstrøm. 

Mer...

Presseklipp


Vil ha rushtidsavgift

E24.no: Flertallet i befolkningen er positive til køpriser fremfor tradisjonelle bompenger.

Lyntog bra for klimaet

Hurtigtog kan gi klimagevinst både til Stockholm, Trondheim og Bergen, konkluderer høyhastighetsutredningen. Men Stavanger er det verre med.

Lyntog gir ikke klimagevinst

Lyntog i Norge vil i et 60-årsperspektiv ikke gi klimagevinst, ifølge en delrapport om prosjektet. Grunnen er blant annet CO2-utslipp i forbindelse med bygging av tunneler.

Mer...

Bæringer positive til restriksjoner

Forskere tilknyttet Tempo-prosjektet har sett nærmere på aksepten for restriktiv samferdselspolitikk på lokalnivå. De fant at drammenserne er mer negative til restriktive tiltak enn bæringene.

Silje Tørnblad og Hege Westskog fra CICERO Senter for klimaforskning sammenlignet kommunene Drammen og Bærum for å kartlegge innbyggernes holdninger til virkemiddelbruk og oppfatninger om iverksatte tiltak. Undersøkelsen omfattet tusen respondenter, og svarene ble korrigert i forhold til inntekt, alder og andre sosiodemografiske variabler. Innbyggerne i Drammen var betydelig mer negative til restriktive virkemidler enn innbyggerne i Bærum.

- Hvorfor Drammen og Bærum?

- Begge disse kommunene har mye til felles med tanke på transportutfordringer. I begge kommunene pendler omtrent halvparten av innbyggerne ut av kommunen for å komme på jobb, samtidig som de også har en stor prosentandel som pendler inn til dem for å jobbe. Begge har også store trafikkårer som går gjennom kommunen, sier Hege Westskog.

Samtidig er disse kommunene relativt ulike når det kommer til stedsutvikling. Drammen har gjennomgått store endringer fra å være en by preget av gjennomgangstrafikk og en sterk forurenset elv, til å bli et forbilde for flere andre byer. Bærum har på sin side ikke hatt en tilsvarende utvikling.

Overraskende funn

I en undersøkelse gjennomført av Fremtidens Byer om innbyggernes fornøydhet med kommunens innsats for å gjøre det mulig for dem å leve mer klimavennlig, er drammenserne er mer fornøyd med kommunens arbeid for å redusere biltrafikken enn hva bæringene er med sin kommune.
I tillegg ga flere av de som forskerne intervjuet av klart uttrykk for at de oppfatter aksepten for restriktive virkemidler som ulik i de to kommunene: Bærum ble oppfattet å ha et lavere lavere akseptnivå for restriktive virkemidler enn Drammen. Men hvor godt stemte disse oppfatningene med virkeligheten? Ikke i det hele tatt, skulle det vise seg.

- Innbyggerne i Drammen var betydelig mer negative til restriktive virkemidler. Vår forventning var tvert i mot at drammenserne skulle være mer aksepterende til slike virkemidler, sier Silje Tørnblad.

Det er sentralt å ta hensyn til den lokale konteksten når politikk utformes. Når et sted utvikler seg endres også innbyggernes forutsetninger og erfaringer, og med det kan også holdningene endres. Det finnes ikke en universell løsning som passer alle byer og kommuner, og selv om noe har fungert tidligere, trenger det ikke være like populært i dag. Som en av informantene til Westskog og Tørnblad sier: «Det er livsfarlig for en kommune å ikke være oppmerksomme på hvor langt man kan strekke strikken».

- Dette viser hvor viktig det er å kjenne sin egen befolkning, og følge utviklingen over tid, sier Westskog.

Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Samferdsel nr.9, 2011